Philharmonia Orchestra of New York.(Foto: Courtesy PONY.) Du trenger ikke å vite mye om klassisk musikk for å vite at den er i tilbakegang. I følge Nielsens årsrapport for 2015 , klassisk musikk er den nest minst konsumerte sjangeren i USA med 1,3 prosent av det totale forbruket, og det er knyttet til jazz og et hakk over barnemusikk. Gå inn i New Yorks nyeste orkester: Philharmonia Orchestra of New York (PONY) .
Gruppen har satt sitt mål høyt: å lage et mer inkluderende orkester for å tiltrekke seg yngre publikum.
Vi ønsket å bevege oss forbi tradisjonelle forestillinger om klassisk musikk, bygge bro over kulturelle skillelinjer og endre oppfatningen av en musikksjanger for en ny generasjon musikkfans, sa Atsushi Yamada, musikksjef og medstifter av PONY, til Braganca.
29. mars begynner PONY sin innledende sesong på Rose Theatre på Jazz i Lincoln Center. Med mer enn 80 musikere teller orkesteret noen av byens beste spillere i sine rekker - i sin kjerne er medlemmer av det tidligere New York City Opera Orchestra, samt frilansmusikere fra områdets beste ensembler, inkludert New York City Ballet Orchestra , Metropolitan Opera Orchestra og New York Philharmonic .
PONY åpner sesongen med Gustav Mahler’s Symfoni nr. 2 , bedre kjent som Resurrection Symphony, Minoru Miki’s Requiem og Hector Berlioz’s Fantastisk symfoni ; et passende tema med tanke på ensemblets lange historie, med fokus på livssyklusen, døden og gjenfødelsen.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=fLfbOiWCUDo&w=560&h=315]
David Titcomb, administrerende direktør / medstifter av PONY og orkesterleder for New York City Ballet Orchestra, ble orkesterleder for NYCO i 2000 og snart møtte Yamada. En selvlært musiker som brøt seg inn i New York City Opera etter en karriere i virksomheten, ble Yamada den første japanske dirigenten av New York City Opera og bare den andre japanske dirigenten som noensinne dirigerte i Lincoln Center (etter Seiji Ozawa, den tidligere musikksjef for Boston Symphony Orchestra og nylig mottatt Kennedy Center Honor).
I en sjokkerende… forstyrrende og ødeleggende begivenhet, New York City Opera, plutselig begjærte konkurs i 2013, forklarte Titcomb og avkortet et arv som så orkesteret opptre over hele verden, inkludert tre konserter som Friends of Japan Orchestra for Hånd i hånd , et prosjekt fokusert på gjenopprettingsarbeid for Øst-Japan etter jordskjelvet og tsunamien i Tōhoku i 2011 og den resulterende atomkatastrofen ved Fukushima Daiichi kraftverk. Konsertene sluttet seg til profesjonelle musikere og høyskolemusikere med japanske gymnasstudenter i det berørte området.
Vi var bekymret for den sosiale isolasjonen til de unge i Øst-Japan, sa Yamada. Vi organiserte disse videregående elevene slik at de kan få internasjonal støtte og forbindelser.
Vi samarbeidet med Hand in Hand for å bringe unge korstudenter fra Japan til New York og påminn slags om og fremheve det at ting etter katastrofen virkelig trengte oppmerksomhet, ikke bare en konsert, sa Titcomb. 
Yamada lærerstudenter i Japan.(Foto: Courtesy of PONY.)
For å fortsette denne ånden av gratis kunstnerisk samarbeid, vil Hand in Hand-konserten i år også fungere som sesongåpningen til PONY.
Både Yamada og Dr. John P. Leonard, direktør for koraktiviteter, avdelingsleder for musikk og lektor i musikk ved College of New Jersey, reiste til Japan for å jobbe med rundt 130 japanske videregående studenter som planla å delta på konsertene. Kormedlemmer jobbet i to dager i blandede øvelser av både Mahler og Miki-komposisjonene på National Bonzai Youth Friendship Center i Fukushima-regionen i Japan. I følge Leonard var språkbarrieren lettere å navigere enn man kunne forvente, spesielt på grunn av studentenes forberedelse og talent, samt deres vanlige lidenskaper.
Orkesteret opptrådte som en del av UNESCO-konferansen i Nagoya og deretter i Natori på et teater som pleide å skjule 600 fordrevne familier under tsunamien. PONY er det første orkesteret det har vært vert siden det har blitt restaurert, etter å ha revet ut setene for å få plass til telt av mennesker i etterkant.
Saken med musikk er at den går utover evnene til vårt talespråk. Vi vet alle hva [Maestro Yamada] ønsker musikalsk, og språket vi får snakke sammen er det vanlige språket han har satt opp for oss, sa Leonard. [De japanske studentenes] spenst er bare så fantastisk for meg. Det er bare vanskelig for oss å til og med forstå hva de har opplevd, hva familiene deres har opplevd [og] hva noen av familiene har dødd av. 
PONNI.(Foto: Courtesy PONY.)
Studentene vil bli med Dr. Leonard og refrenget fra The College of New Jersey dagen før åpningen for en felles øvelse og konsert på campus, en tur som forventes å koste mellom $ 800 og $ 1000 per student, takket være Hand in Hand.
Det er et flott samarbeid, sa Titcomb. Å ha college-ungene med disse japanske ungene på slutten av videregående skole som tenker på hva de skal gjøre neste ... på en måte fungerer noen av College of New Jersey-barna som en kortsiktig mentor på en måte å samarbeide om en stor orkesterkonsert som dette.
Det er en måte å uttrykke oss på at vi ikke kan som individ, sa Leonard, at studentene våre kan vise medfølelse og lidenskap og empati til sine kolleger som kommer fra Japan som de ellers ikke kunne.
Koret på høgskolen består av rundt 90 studenter med 50-50 hovedfag / ikke-musikk større sminke. Som forberedelse til åpningen vil Maestro Yamada jobbe med gruppen to ganger på campus. Orkesteret skal gjøre to tre timers opplesninger for både Mahler og Berlioz uken før åpningen, pluss generalprøver på dagen for. For Yamada var utvalget av Mahler åpenbart på grunn av tilgjengeligheten, samt forbindelsen til de større problemene.
På den første Hand in Hand-konserten for fem år siden fremførte vi Resurrection Symphony, sa Yamada. Dette stykket har alltid representert Japans oppstandelse fra Tōhoku-katastrofen og dens vei til utvinning. Å utføre oppstandelsessymfonien fem år etter katastrofen og starten på Project Hand in Hand er et symbol på arbeidet som er gjort, og den lange veien til utvinning fremover for Japan. 
PONNI.(Foto: Courtesy of PONY.)
PONYs versjon av Mahler har over 300 musikere og sangere, inkludert solister Olga Makarina og Dina El, omtrent 90 instrumentalister og over 200 sangere fra College of New Jersey og fra utlandet, den mest samlet på scenen på Rose Theatre at Jazz at Lincoln Center .
På natt to skal koret fremføre Miki’s Requiem for første gang i USA, med solistene Mika Oinuma, Robert Kerr og pianisten William Barto Jones.
Da han komponerte Requiem , Forklarte Minoru Miki, ‘Jeg fant dette bevegelige stykket og gjorde det om til et rekviem for alle de sjelene som gikk videre før deres tid, på grunn av den skremmende massakren i moderne tid,’ sa han. Som et requiem for alle de sjelene som gikk tapt før sin tid i disse begivenhetene, og andre tapte i den 'skremmende massakren i moderne tid' som Minoru Miki selv nevnte, valgte jeg dette fantastiske japanske mesterverket.
‘Vi prøver å vise [klassiske musikkstudenter] at det er en vei fremover i New York, selv om de ikke er i New York Philharmonic eller Metropolitan Opera. '
Andre halvdel av konserten blir Berlioz’s Fantastisk symfoni , en psykedelisk symfoni som Leonard Bernstein en gang beskrev som: Du tar en tur, du slutter å skrike på din egen begravelse.
Å starte et nytt klassisk ensemble er ingen enkel oppgave, men PONYs vilje til å presse klassisk musikk inn i nåtiden ved å appellere til nåværende og fremtidige generasjoner av musikkelskere plasserer den blant de mest progressive moderne orkestrene. Hvordan får du yngre publikummere inn i setene når salget av det amerikanske orkesteret har gått ned med en gjennomsnittlig årlig hastighet på 2,8 prosent, ifølge League of American Orchestras? Hvordan forbedrer du den typiske symfoniforestillingen? Hvordan lager du en komposisjon som ble skrevet på 1800-tallet spennende og nytenkende i 2016?
Hva om den gjennomsnittlige klassiske konsertopplevelsen ikke bare handlet om å lytte til musikken? 
PONNI.(Foto: Flickr Creative Commons.)
Tanken vår var at det visuelle først skulle vokse ut av musikken, sa Titcomb. Det vi håper er om vi kan få noen yngre folkemengder inn der at de på en eller annen måte kan gjøre forbindelsen bedre.
En produksjonsdirektør for over 30 originale produksjoner, inkludert en tidligere Hand in Hand-produksjon av Carmina Burana , film i full lengde skutt av Joachim Schamberger vil følge hvert stykke, projisert i 4K, spilt som bakgrunn for symfoniene. Oppdatering av de tekniske aspektene ved en klassisk forestilling, programnotater og engelske oversettelser av musikken vil også vises på skjermen. Drone-kameraer og robokameraer vil inkludere opptak fra konsertene i sanntid, inkludert nærbilder av musikerne for publikummere selv helt bak, og bevegelige spotlights og projisert teaterbelysning, alt sammen til musikk, noe som gir mulighet for hva PONY beskriver som en flersensorisk opplevelse.
Denne typen nedsenking er definitivt en nødvendighet for å bringe klassisk musikk inn i fremtiden, sa Yamada. Filmene tar også sikte på å koble publikumsmedlemmer til musikken, ved å markere viktige bilder og historiemomenter gjennom hele symfonien. Vi bruker teknologi for å forbedre klassisk musikkopplevelse, ikke distrahere fra den.
For de 1100 solgte setene til konsertene starter billettene på bare $ 5. Å gjøre det rimelig var nøkkelen til PONY, spesielt med tanke på den dyre inngangsbarrieren på mange klassiske konserter (billetter til prisen New York Phils forestilling neste måned av Mahlers Symfoni nr. 9 for eksempel fra $ 29), og byens andre musikalske attraksjoner kan løpe inn i flere hundre (her ser du på deg, Hamilton ).
'Vi ønsket å bevege oss forbi tradisjonelle forestillinger om klassisk musikk, bygge bro over kulturelle skillelinjer og endre oppfatningen av sjangeren.'
Vi må unngå å holde det som en elitistisk ting, sa Titcomb. Visst må byballetten og filharmonien og meten være der og trenger å gjøre arbeidet av høyeste kvalitet, men det må være noe mer med det der ute, kanskje til og med for å mate det.
Det handler ikke bare om å gi flere muligheter for publikummere og få dem i setene i teatret - du må også vekke interesse og oppmuntre kommende musikere til å ønske å være på scenen.
Ting er så stramme nå. Mange av disse virkelig talentfulle barna kommer ut av vinterhagen, og hvis de ikke får en av hovedjobbene, er det ikke mye for dem. Vi prøver å vise dem at det er en vei fremover i New York, selv om de ikke er i New York Philharmonic eller Metropolitan Opera. 
PONNI.(Foto: Flickr Creative Commons.)
Vi prøver virkelig å være forskjellige både etnisk og generasjonelt, så vi prøver å bryte nye grenser på mange forskjellige måter.
Når åpnerne har slått seg sammen, vil PONY diskutere hva som kommer videre. I motsetning til de fleste av sine samtidige, har ikke PONY for øyeblikket til hensikt å ha en bestemt sesong på plass; i stedet jobber gruppen prosjekt for prosjekt, og vurderer behov fra publikumsreaksjon.
Vi får tilbakemelding fra menneskene vi har invitert til disse konsertene, så vel som billettkjøpspublikummet som kommer, og vi får se, sa Titcomb. Vi vil justere oss, og vi vil også prøve nye ting hvis vi tror det er en bedre vei å gå.
Selv om det ikke er noen faste kalenderdatoer, har Yamada og Titcomb blikket rettet mot en fremtidig turné i Japan og Kina - de sikter mot høsten eller neste vår - og en mer barbeint, digitalt drevet versjon av Madame Butterfly . De vil også fortsette et pågående samarbeid Hand in Hand og med Andrea Bocelli, som de er tilbake på Madison Square Garden-konsertene hver vinter.
Selvfølgelig vil fremtiden til PONY delvis avhenge av fremtiden for klassisk musikk; Imidlertid trenger ikke bransjen selv mye av et redesign så lenge vi setter noe fokus tilbake i utgangspunktet.
Det må virkelig ha dette fundamentet som kobles til alle forskjellige typer mennesker og forhåpentligvis gjennom opplevelsen av å utføre seg selv, og det er derfor de blir tiltrukket av det, sa Leonard. Hvis vi sier at vi bare prøver å selge noe folk ikke kan forholde seg til, så er vi ferdige. Jeg tror prosjekter som dette virkelig vil åpne dørene for mennesker.
PONY opptrer på Rose Theatre i Lincoln Center 29. mars og 30. mars.
