Jocelyn Bioh og Saheem Ali Usher i Return of The Public Theatre

mystiske droner som flyr nattemønstre forvirrer

Plassert under Belvedere slott i Central Park, stiger månen over scenen og trær hvisker i sommerluften: det er en kveld på Delacorte Theatre. Den nærmeste scenen New York har til et gresk amfiteater fra før, folk fra alle bydeler og fra alle turer i livet kommer sammen for å møte eksperimentelle musikaler eller nylig tolket Shakespeare. Kunstneriske mesterverk fra The Taming of the Shrew med hovedrollen Meryl Streep i 1981 til Selgeren av Venezia med Al Pacino i hovedrollen i 2010 har satt spor etter seg på Delacorte's scene.

Forestillingssamfunnet var en av de hardest rammede i pandemien, noe som fikk teatrene til å stenge og tvang tusenvis i bransjen ut av arbeid. Etter et år med ødeleggende tap kombinert med øyeblikk av pause som førte til kreativ renessanse, innleder dramatikeren Jocelyn Bioh og regissøren Saheem Ali gjenopplivingen av Det offentlige teatret med moderne tilpasninger av Shakespeare-klassikere. Endelig stiger gardinene igjen for New York teater.

Siden 1954 har The Public Theatre kultivert New York Citys scenekunst. Grunnlegger Joseph Papps mål var enkelt: lage et forum for å vise frem og kommende dramatikere og artister. Publikum har fem teaterplasser på 425 Lafayette Street, inkludert Joe's Pub, et sted i kabaretstil som brukes til nye og utviklingsproduksjoner. Det mest berømte teatret er The Delacorte, hjemmet til den elskede Shakespeare i parken.

Bioh, en dramatiker og utøver født og oppvokst i New York City, skriver en bearbeiding av Shakespeare-komedien Merry Wives of Windsor , som hun forkortet til Merry Wives . Ali, bosatt direktør for The Public Theatre og regissør for Merry Wives , fullførte akkurat sitt tredje lydspill siden begynnelsen av pandemien: Romeo og Julie , med Lupita Nyong’o og Juan Castano i hovedrollene.

Han er som min kreative sjelevenn, sa Bioh om Ali. Paret jobber ofte sammen på prosjekter som spenner fra liveopptredener til film. Sent i fjor kom Ali til Bioh med en ide: hva om de laget Merry Wives om innvandrermiljøer fra South Harlem, og tenkte historien på nytt gjennom en helt ny linse?

Så der har du det: Merry Wives er satt i Washington Heights, det samme nabolaget Bioh vokste opp i, og rollebesetningen vil snakke i ghanesiske og nigerianske dialekter, og trekker fra kulturrikdommen fra nabolagets afrikanske innvandrere. NEW YORK, NY - 3. JUNI: Jocelyn Bioh under ankomsten til Drama Desk Awards 2018 på rådhuset 3. juni 2018 i New York City.Foto av Walter McBride / WireImage

Både Bioh og Ali brenner for å sette historier fra den afrikanske diasporaen i sentrum. Det kreative paret kommer fra afrikanske familier: Bioh fra Vesten, og Ali fra Østen. Tilpasningen hennes trekker fra hennes personlige erfaring med å vokse opp i et ghanesisk nabolag og fokuserer på det hun prøver å fange i hele sitt livsverk: en feiring av svarthet.Biohs lek Skolejenter , eller kjent kjent som The African Mean Girls Play ble omtalt i MCC PlayLab Series i 2017. Hennes andre skuespill inkluderer Nollywood Dreams (Kilroys liste 2015) , Afroamerikanere (produsert ved Howard University i 2015 og en Southern Rep Ruby PrizePrisfinalist i 2011) , og Lykke og Joe . Som skuespillerinne har hun vært i Broadway-produksjonen av Den nysgjerrige hendelsen til hunden om natten , Signature Theatre’s In The Blood og Alle, og En Octoroon , som ble en Obie-prisvinner for beste spill i 2014.

De har begge sett hvordan fortellinger om det afrikanske kontinentet for ofte blir skrevet som tragedier, og fremhever regelmessig fattigdom og ødeleggelse i stedet for gleden, musikken, maten og lyset til disse kulturene.

Du kan ikke bare snakke om Afrika, eller noe innvandrerland, og bare peke på 'fattigdomsporno' av det hele, sa Bioh. Det er ikke rettferdig, eller et sannferdig bilde av hva det er. Så jeg prøver bare å legge til samtalen og tegne et fyldigere bilde.

Bioh studerte teater og scenekunst ved Ohio State University for sin lavere grad, men hun ble ikke nødvendigvis møtt med åpne armer. På den tiden var skolen mest casting for å skrive, noe som betyr at hennes skuespillroller var begrenset til roller spesielt skrevet for svarte mennesker. Ut av motløsheten over å ikke bli kastet, begynte Bioh å skrive. Hvis ingen skrev historier for og om svarte mennesker, ville hun skrive disse rollene for seg selv.

Jeg tok et dramatikk-kurs for å kompensere for studiepoeng som jeg ikke fikk fordi jeg ikke fikk rollebesetning, sa Bioh, og fant ut at jeg virkelig likte det. En av professorene hennes oppfordret henne til å fortsette å skrive, og hun endte med å få sin MFA ved Columbia University for dramatikk.

Ser et Shakespeare-lek med afrikanske folk, sa Bioh om Merry Wives , med svarte skuespillere som bruker afrikanske dialekter med Shakespeare-tekst, blir det bare veldig morsomt og gir en virkelig unik opplevelse.

Shakespeare’s Merry Wives av Windsor følger Sir John Falstaff mens han prøver å tryllebinde to kvinner samtidig: Elskerinne Alice Ford og elskerinne Margaret Page. Han sender dem nesten identiske brev som beskriver hans følelser, men de to kvinnene er ikke interessert i den eldre, mindre enn ønskelige Falstaff. I stedet for å konfrontere ham med hans identiske brev, hevner de seg ved å svare på hans fremskritt. En klassisk Shakespeare-komedie følger, fylt med bedrag, vitser og morsom raunch.

Jeg føler at jeg alltid har veldig sterke, sentrerte kvinnepersoner i skuespillene mine, sa Bioh om hovedpersonene. Og jeg elsker at skuespillet fremdeles har kvinner som på noen måter overlater en mann, det føles veldig sentralt i det jeg snakker mye om i skuespillene mine.

Bioh har endret karakterene Mistress Ford og Mistress Page til Madame, et mer kulturelt tradisjonelt prefiks. Hun har også gitt kvinnene fornavn: Madame Page skal være en ghanesisk kvinne med et tradisjonelt Ashanti-navn, og Madame Ford skal være en nigeriansk kvinne med et tradisjonelt Igbo-navn.

På college ble jeg slags motet fra å gjøre noe slags Shakespeare eller klassisk arbeid. Jeg hadde aldri de mulighetene, sa Bioh. Så egentlig er dette mitt første Shakespeare-stykke noensinne som jeg jobber med i profesjonell kapasitet. Så det er veldig spennende for meg. NEW YORK, NY - 1. AUGUST: Saheem Ali på Build Studio 1. august 2019 i New York City.Foto av Jason Mendez / Getty Images

Utøvere og regissører ble tvunget til å tenke utenfor boksen i år for å skape nye og innovative måter for publikum å samhandle med teater. Forestillinger ble holdt over Zoom, Instagram Live, YouTube og i utendørs parker over hele New York og verden. Regissør Saheem Ali og dramatiker Ricardo Pérez González ’S Romeo og Julie forestiller deg Shakespeare-klassikeren på nytt ved å slå sammen lydene fra en by. Dette lydspillet med Juan Castano i hovedrollen som Romeo og Lupita Nyong’o som Julieta, transporterer lytteren dit hvert sinnet tar dem. På grunn av mangelen på et visuelt sett, gir lyden en frihet for publikum å forestille seg sin egen setting.

Ali og dramatikeren Ricardo Perez Gonzalez startet tilpasningsprosessen ved å sette tekstene fra den Shakespeare-engelske og spanske oversettelsen side om side. De opprettet en tegning for å finne ut hvem som ville snakke spansk og når, og sluttresultatet var et teaterstykke som omfavnet en tospråklig gjengivelse, med over 50% av teksten på spansk.

Oscar-vinnende skuespillerinne Nyong’o ble født i Mexico og oppvokst i Kenya, og Castano ble født i Columbia. Ali ønsket at de to stjernene skulle ha et annet forhold til spansk for å kunne bringe det forholdet med seg i stedet for å tvinge en bestemt dialekt.

Jeg ønsket at skuespillerne skulle beholde den formen for sin identitet og skape et lydlandskap som kunne være hvor som helst, sa Ali til Braganca. Noen som hørte på det fra Caracas kunne høre og se Caracas, noen fra Havana kunne se og høre Havana.

I likhet med Bioh er Ali fokusert på å skape en plattform for å fortelle underrepresenterte historier. Etter et år med rasemessig regning anerkjenner han det virkelige kravet i New York-skuespillersamfunnet om å fortsette å skape vesentlige endringer.

Som de fleste teatre er det å komme ut på den andre siden av dette et reelt ønske om å svare på det kulturelle øyeblikket, å fortsette å gjøre et arbeid som er antirasistisk, sa Ali. Du vet, for meg er jeg bare, jeg føler meg bare så privilegert å jobbe i The Public nå, fordi det har vært en institusjon som jeg har hatt så dyp, dyp kjærlighet og respekt og beundring for.

Det er ikke tapt for meg at den første store teateropplevelsen blir et teaterstykke med alle svarte mennesker på scenen, sa Bioh om Merry Wives . Og jeg føler at vi på en eller annen måte er den beste og vakreste måten å erkjenne det vi alle har vært igjennom - erkjenne alle leksjonene vi har lært i år. Og håper virkelig å være bedre og mer empatiske mennesker som går videre.

Mennesker over hele landet kommer til å lete etter vekst og endring som gjenspeiles i forhold til hvor vi var før. Og det vil bety forskjellige ting for forskjellige teatre. Publikum har imidlertid alltid vært kjent for sin lange track record med å forsterkeforskjellige stemmer. Jeg tror at vi kommer ut på den andre siden av dette og bare blir enda bedre enn vi var før, sa Ali.

Romeo og Julie er Alis tredje lydspill siden begynnelsen av pandemien, de to første er Shakespeares Richard II og Anne Washburn’s Skipsvrak . Romeo og Julie er tilgjengelig for å lytte på Apple- eller Spotify-podcast-apper, eller online på publictheater.org . Merry Wives har premiere på Delacorte Theatre i juli.

(COVID forberedelser / distanseringsinformasjon på Delacorte Theatre som kommer)