Amy Adams i ankomst.Jan Thijs Tenk deg at når romvesener tar første kontakt med mennesker, ikke bare snakker de ikke engelsk, men de bruker ikke engang talte ord.
Det dilemmaet er kjernen i den nye filmen Ankomst , med Amy Adams, Jeremy Renner og Forest Whitaker i hovedrollene. Adams spiller Dr. Louise Banks, en språkforsker rekruttert av den amerikanske hæren for å oversette fremmede kommunikasjoner og skjelne skapningenes formål på jorden.
Problemet (og grunnen til at hærens egne kryptografer er stubbe) er at disse kommunikasjonene ikke er verbale - skapningene (kalt heptopoder fordi de har syv ben) skriver ut sine meldinger ved hjelp av røykfylte symboler som ligner Rorschach blekkflekker .
Den beste utenomjordiske science fiction gjør fremmede liv så sannsynlig som mulig. For det formål rekrutterte filmskaperne kunstnere og språklige konsulenter for å gi historien et realistisk grunnlag.
Blekkmaler Martine bertrand designet det skriftspråket som ble vist i filmen. Hun fortalte Braganca at hun la vekt på mystikk i kreasjonene sine.
Vi vet ikke hva som skjer eller hva de vil ha, sa hun. Jeg gjorde modellene flytende slik at de ikke så menneskelige ut. Det var både opasitet og gjennomsiktighet.
Bertrand sa at disse rare designene burde holde publikum på tærne.
Når du ser symbolene første gang, bør du være redd, men tiltrukket, sa hun. Du føler alt sammen, og vil være sammen med (romvesenene).
Adams karakter Dr. Banks, som spesialiserer seg i å oversette språk som farsi, begynner også Ankomst føler en blanding av følelser. Men når hun har fordypet seg i det fremmede språket, forbruker hennes oppdrag henne. 
Amy Adams med et utvalg av fremmede skrift i ankomst.Jan Thijs
For å få et bedre inntrykk av hvordan lingvister gjør jobben sin, henvendte produksjonsteamet seg til Jessica Coon , førsteamanuensis i lingvistikk ved McGill University i Montreal (hvor filmen ble filmet). Coon driver språklig feltarbeid på undervurderte språk, inkludert maya-språkene Ch’ol og Dick , sammen med My'gmaq , et kanadisk opprinnelig språk.
Disse språkene er gjensidig uforståelige, sa Coon til Braganca. Men jeg prøver å finne ut hva de har til felles.
I filmen prøver Banks på samme måte å dechiffrere det menneskelige og fremmede språk har til felles. Hun begynner i det små, lærer romvesenene det grunnleggende om det engelske språket ved å skrive ordet menneske på et tørrbrett og holde det foran brystet. En av Banks 'kolleger stiller spørsmål ved hvorfor hun nærmer seg språk som en matematiker, men ifølge Coon bruker de fleste språkforskere nøyaktig samme metode.
Vi er ikke forherlige oversettere, sa hun. Målet er å forstå strukturen og mønstrene som ligger til grunn for språket. Det er strukturen som lar menneskelige barn lære språk raskt og uanstrengt.
Banks 'overordnede forstår ikke innledningsvis hvor komplisert jobben hennes er, men hun illustrerer dette ved å skrive spørsmålet Hva er din hensikt på jorden på en tavle og deretter påpeke at romvesenene ikke vet hva et spørsmål er, ikke don' ikke vet at du kan bety mer enn én person (dvs. alle dere romvesener) og ikke har noe begrep om formål.
Det skjer mye der, sa Coon. Når du begynner å jobbe med et nytt språk, kan du ikke hoppe rett til store, kompliserte spørsmål. Du må forstå de små bitene først.
En av Banks ’sentrale tro, som informerer hennes arbeid gjennom hele filmen, er at språk er grunnlaget for sivilisasjonen. Coon konkluderte med at det er noe veldig riktig med den følelsen, selv om hun erkjente at filmen tar det til ytterligheter.
Noen arter har grunnleggende kommunikasjonssystemer, men kompleksiteten til menneskelig språk skiller vår art fra hverandre, sa hun. Språk er sentralt i alt vi gjør. Men jeg har aldri hatt å takle hodet på spørsmålet om hvordan vi vil svare på en annen art, så jeg misunner ikke Amy Adams 'oppgave.
